Motte-and-bailey

Motte-and-bailey er en engelsk betegnelse på en primitiv form for borg som står på en jordhaug og omgitt av en beskyttende mur av trepåler. Mange slike borger ble bygd i England, Irland og Frankrike på 1000- og 1100-tallet som en enkel og billig måte å skaffe seg effektiv beskyttelse på for å slå tilbake små angrep. Normannerne benyttet seg av slik borger for holde på de landområdene de okkuperte etter invasjonen av England i 1066.

En borg av typen motte-and-bailey kunne enten være små, bygget raskt for å gi beskyttelse for en mindre garnison i fiendtlig terreng, eller en større borg med bredere og høyere omkrets. De større borgene ble gjort ytterligere permanente ved å bygge om murene og borgtårnet i stein. Som navnet antyder besto disse borgene i to deler, motte, fransk for jordhaug, og bailey, engelsk for borggård.